VENUS & MARS

VENUS & MARS
av Judith Malina
presentert i samarbeid med THE LIVING THEATRE


«The beautiful non-violent anarchistic revolution»


The Living Theatre ble etablert I 1947 av Julian Beck (1925-1985) og Judith Malina. Dette legendariske New York baserte kompaniet ledes i dag av Brad Burgess og Thomas Scott Walker. The Living Theatres samfunnskritiske engasjement kombinert med poetisk sikkerhet førte tidlig til en global interesse, ikke minst de hyppige besøk i Europa under ungdomsopprøret ble lagt merke til. Da Judith Malina gikk bort i 2015 etterlot hun seg manuskriptet «Venus & Mars» som Grusomhetens Teater nå uroppfører den 14 desember. Forbindelsen mellom de to kompanier har eksistert siden 2011, med utveksling av workshops og kunstneriske strategier. En gjensidig tillit, som ikke minst skyldes den felles kontakt med tradisjonen fra teaterteoretikeren Antonin Artaud Antonin(1896-1948) har muliggjort denne uroppførelsen. Foruten veteranen Thomas Scott Walker medvirker på scenen 13 skuespillere fra Grusomhetens Teater.


«Som jeg sa: Maskulinum er ingenting. Det bevarer kraft. Men begraver meg i kraften.»
«Det skrik som jeg akkurat har utstøtt er en drøm. Men en drøm som fortærer drømmen.»
– Antonin Artaud


Hvordan kan de to kjønn møtes i en genuin forståelse som hinder verden å komme på avveie? I de naturreligiøse samfunn ble den androgyne skikkelse fremhevet og helliggjort. Et symbol på balansen som er nødvendig for en anstendig vei framover. Der griper det metafysiske inn, og tar naturlig del i det praktiske liv. Kosmologiske prinsipper definert utfra motsetninger leder mennesket gjennom livets mange fasetter, og man måler seg med skjebnen istedenfor å underkaste seg den. Dette er en aktiv og interessert ide om menneskets tilstedeværelse på jorden. Maleren Davids berømte bilde «Venus avvæpner Mars» er en sterk visjon. Det er Davids siste verk, hans siste budskap. Mannen som lar seg avvæpne. I bildets motiv synes Venus-skikkelsen å bruke en type sensuell list, men alvoret i foretagendet speiles i hennes ansikt. Hva som behøves er en baklengsdans for mennesket som skal bli den rette vei fremover.
– fra regissørens notis