RØDE EMMA

«RØDE EMMA» – av Jens Bjørneboe

Regi: Lars Øyno

«RØDE EMMA» hadde sin urpremiere på Grusomhetens Teater den 9. september 2021.
 

Skuespillet «Røde Emma» er Jens Bjørneboes (1920-1976) siste verk, kan hende det siste han skrev overhodet. Manuskriptet ble levert kulturpersonlighet Henning Dahl (1952-2008) rett før Bjørneboe døde med beskjed om at mottageren kunne benytte det som han ville. Henning planla en oppsetning på den frie teaterscenen Club 7 i Oslo i 1976, men skrinla prosjektet før prøver var kommet i gang. Manuskriptet som foreligger i bok/ hefteform ble ikke tillatt utgitt av Bjørneboes familie, men tross forbud lot forlaget Bjørnsons Grav det trykke i 1976. Grusomhetens Teater har fått familiens tillatelse til denne uroppførelse.

Stykket tar for seg Emma Goldman og den anarkistiske bevegelsen i USA på 1890 tallet. Det belyser en viktig periode av oppbyggingen av det kapitalistiske og imperialistiske Amerika. Prosjektet ser dette som et aktuelt tema i tiden. Som i flere av Jens Bjørneboes verk er det enkeltpersoners mot til å utfordre et undertrykkende maktapparat som trekkes fram.

Emma Goldman ble overvåket, arrestert, trakassert og satt i fengsel for sine taler og sitt politiske engasjement; som manifesterte seg blant annet ved organisering av streiker, arbeid for kvinners rett til prevensjon og hennes motstand mot det industrielle massemordet 1. verdenskrig i realiteten var. Dette ga henne tilknytning til Freedom of Speech bevegelsen i USA hvor hun etter hvert inntok en svært viktig rolle. Hun ble et offisielt mål for aksjoner rettet mot det frie ord satt i scene av amerikanske myndigheter, arrestert mer enn 40 ganger for taler holdt, for taler hun skulle holde eller «bare» fordi hun var Emma Goldman.

Bjørneboe var som dramatiker inspirert av Bertolt Brecht, og «Røde Emma» har klare referanser til et teateruttrykk i den retning. Man ser at en type «Verfremdung-teknikk» med henvendelser direkte til publikum og andre anti-realistiske grep forekom en del gjennom handlingen.

Uten at det går på bekostning av alvoret i tematikken appellerer «Røde Emma» til et spill i retning av variete og sirkus. De stadig skiftende karakter med ulike budskap og gjøremål kan minne om en slags effektiv komisk musikalitet eller rytme man eksempelvis opplever i Marx Brothers filmer fra 1920-30-tallet.

Forestillingen spilles på en lav platting med publikum sittende på 3 sider. Bakveggen benyttes til videoprojeksjon. Rollen som Emma Goldman spilles av Hanne Dieserud. Hun har medvirket i de fleste av teatrets oppsetninger, og ble av Vårt Lands anmelder kåret til årets skuespiller for tolkningen av «Martha» i «Hvem er redd for Virginia Woolf?». (Grusomhetens Teater 2018).

Teksten dominerer dette stykket, men Grusomhetens Teaters fysiske stil i kontakt med den franske teaterreformator Antonin Artaud (1996-1948) anses allikevel toneangivende for den sceniske utforming.

Persongalleriet beskriver opp mot 40 rollefigurer hvilket betyr mange karakterskift for ensemblet. Kostymer, møbler og rekvisitter er tidsdatert til Amerika rundt 1900.

KRITIKKER OG OMTALE

Rødglødende politisk kvarter på Grusomhetens Teater
Dagsavisen
 

 
Bjørneboes skuespill virker skremmende relevant, selvom det har ligget i en skrivebordsskuff i en mannsalder. Hanne Dieserud sterke grep om rollen som Emma Goldmann holder stykket samlet
Aftenposten
 

 
«Spennende politisk teaterdokumentar som vekker Jens Bjørneboe og Emma Goldmann til live. Med
usedvanlig dyktighet makter seks skuespillere å vekke liv til en rekke ulike personligheter
Klassekampen
 

 
Det hviler verdighet og presisjon over Grusomhetens Teaters urfremførelse av Jens Bjørneboes
«Røde Emma». Det er en glede å være vitne til et så presist håndverk. Det fysisk musikalske
utrykket imponerer
Shakespeare tidsskrift
 

 
Eldsjela Emma Goldman vert spelt med nøkternt grep – og grip
Dag og Tid
 

 
I Grusomhetens teaters tapning åpenbarer Røde Emma seg som et drama med en nesten dokumentarisk kvalitet og et teatralt potensial som forløses med bravur
Scenekunst
 

 
Følg oss på Facebook og Instagram

Støttet av Fond for utøvende kunstnere, Oslo kommune og Fritt Ord.