«Rød Høst» portretterer den norske forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908), en av de første norske heimstaddikterne, og en moderne bohemkvinne som ga stemme til kvinners lidenskap og indre konflikter gjennom sine verk. I en tid da slike perspektiver sjelden ble hørt, etablerte hun en ny form for uttrykk i norsk litteratur.
 
«Den røde høst», hennes påbegynte siste verk, ga antydninger til å være en selvbiografisk roman, men hun fikk aldri skrevet mer enn to kapitler før hun døde, ett om en kjærlighets-skikkelse, og ett om sin barndoms hage.
 
Det er naturen som snakker i denne forestillingen. Skogene i Enebakk var Ragnhild Jølsens utgangspunkt for arbeidet med litteratur. I stillheten inne blant trestammene fantes en kraft som utfordret en verden stagnert i maskuline prinsipper. Kanskje kan man si at hun i sitt forfatterskap holder fram skyggefulle partier i livet som et kapitalistisk system ønsker å bortforklare, eller rett og slett flykter ifra.
 
Det er et drømt portrett som opptrer. Tilskueren konfronteres med et ensomt univers, et som også uttrykker at den «kompakte majoritet» kan skade en dyrbar stillhet. Det kan trekkes paralleller til den alvorlige konflikten mellom natur og menneske som verden opplever nå. Ragnhild Jølsen vokste opp som datter av en rik industriherre, og gir tilkjenne gjennom poesien sammenhengen hun ser mellom tekniske fremskritt og det som går tapt for mennesket i den moderne tid.
 
«Og endelig flammed den op, den røde Høst, der intet farved Glas behøver – Døden.» – Ragnhild Jølsen
 
Støttet av Oslo kommune og Fond for utøvende kunstnere.