Grusomhetens Teater | WHAT A GLORIOUS DAY!

portfolio_page-template-default,single,single-portfolio_page,postid-2222,ajax_fade,page_not_loaded,smooth_scroll,,qode-theme-ver-3.0

WHAT A GLORIOUS DAY!

OM WHAT A GLORIOUS DAY!

Billetter: 200 kr / 150 kr (studenter)
22 20 30 95 – billetter@grusomhetensteater.no og v/inngang.

«What a Glorious Day!» er en forestilling som tar utgangspunkt i livet og bildene til kunstmaleren Bendik Riis. Dette er et av kompaniets mest lystige stykker som skildrer et drømmende menneske fylt av barnlig glede og som sprenger samfunnets forventninger om det normale. Stykket ble satt opp første gang i 2011, men har siden dette blitt fornyet og utviklet både med hensyn til scenografien og fremførelsen for øvrig.

Stykket beveger seg mellom hjemmets lekne og intime verdener og et grenseoverskridende og motsetningsfylt offentlig liv. Da Riis var ung ble familien kastet ut av huset de bodde i, noe som satte dype arr i den unge kunstnerens sinn. Et gjennomgående tema i hans liv og verk er lengselen etter å gjenskape det fortapte barndomshjemmet. Stykket utforsker hvordan ømhet og nærhet flettes sammen med fantasi og eventyr, både fra populærkulturen og den episke nasjonaldiktningen, innenfor hjemmet og familien.

Riis’ offentlig liv var preget av spenningene mellom traumene og en dyp mistenksomhet fra møtet med psykiatrien, på den ene siden, og hans ulike opptredener som brøt normene i Fredrikstad by, på den andre. Han hadde storhetstanker om seg selv som en frelser som skulle bringe fred og glede til verden. I forestillingen utspilles scener fra samfunnslivet sett gjennom Riis’ blikk samtidig med at vi konfronteres med våre egne oppfatninger av normalitet.

Vi må spørre oss selv om ikke Riis også kan ses som en hellig narr, slik Dostojevskij beskriver i «Idioten», en person som folk kan le av og som ikke blir tatt på alvor, men hvor denne tvilen og latteren springer ut fra en uuttalt visshet om samfunnets bestialitet, dets undertrykking av det naive, det kjærlige og det som er annerledes.“Å studere det onde for å frembringe det gode er ikke det samme som å studere det gode i seg selv.”
Isidore Ducasse