Svanhild – 2014Svanhild – 2014
[seven_columns] 
[/seven_columns] [one_column]
[/one_column][three_columns]
Regi: Lars Øyno Skuespillere: Odille Heftye Blehr Hanne Dieserud Sara Fellman Kirsti Sørlie Hansen Magnus Mortensen Filip Amundsen Stav Miguel E. D. Steinsland Randolf Walderhaug Scenografi: Tormod Lindgren
Kostymer: Gjøril Bjercke Sæther[/three_columns][one_column][/one_column][four_columns]
Lysdesign: Rolf Christian Egseth
Musikk: Espen Wensaas Magnus Wiik Filip Sande
Masker: Trude Sneve
Produsent: Vera Krohn-Svaleng
——-
Varighet: 1 time og 20 minutter [/four_columns] [sixteen_columns]
Antonin Artaud
[/sixteen_columns] [nggallery id=28] [seven_columns]
Fra pressemeldingen
14. mars har Grusomhetens Teater urpremiere på Henrik Ibsens Svanhild (1860). Kompaniet ser dette som en oppfølger til sin ur- premiere våren 2009 på Ibsens operafragment Fjeldfuglen (
Som i Fjeldfuglen står kvinnen sentralt her. Svanhild er en sterk og selvbevisst rollekarakter som peker fram mot flere av Ibsens senere kvinneskikkelser. Svanhild
I sommermånedene blir fuglesangen som bryter stillheten rundt minnesmerket i Treblinka så merkbart fremtredende. Falk: ”Den havde sunget alt hva den vidste, og hva den sang, det formede seg i mig til et Dikt; Digtet skal jeg skrive iaften; tør hende det kan gjøre et menneske glad og frit for en stund”. [/sixteen_columns] [sixteen_columns] Grusomhetens Teater – Svanhild – av Henrik Ibsen – Utdrag fra forestillingen from Millimedia on Vimeo. [/sixteen_columns] [sixteen_columns]
[/sixteen_columns]
[sixteen_columns]
Pressen skriver
«Svanhild» er et ufullendt verk, med alt det åpner opp av mytologi, og oppføres nå for aller første gang. Bare det er en grunn til å se stykket. I tillegg er det ganske fornøyelig.
Hild Borchgrevink, Dagsavisen
Denne vellykkede forestillingens force er: Den gode fingerspissfølelsen for epoken og miljøet, og en satirisk brodd som går fint hånd i hånd med genuin munterhet.
Inger Merete Hobbelstad, Dagbladet
Den fragmentariske, korte naturen til stykket bidreg også til å gjere det heile endå meir konsist og treffande.
Giuliano D’Amico, Dag og Tid
Blant mye annet retter Lars Øynos gjennomførte tolkning av Svanhild søkelyset mot et hittil forsømt tema i Ibsens diktning. Den typiske, og her ganske infame spillestilen til Grusomhetens Teater utleverer den unge Ibsens umodne forestillinger om mannens rett til bokstavelig talt å ofre kvinnen for å virkeliggjøre egne kunstnerdrømmer.
Idalou Larsen, idalou.no
[seven_columns] [/seven_columns] [one_column][/one_column][three_columns]
Director: Lars Øyno Actors: Odille Heftye Blehr Hanne Dieserud Sara Fellman Kirsti Sørlie Hansen Magnus Mortensen Filip Amundsen Stav Miguel E. D. Steinsland Randolf Walderhaug Scenography: Tormod Lindgren
Costume design: Gjøril Bjercke Sæther[/three_columns][one_column][/one_column][four_columns]
Lighting design: Rolf Christian Egseth
Music: Espen Wensaas Magnus Wiik Filip Sande
Masks: Trude Sneve
Producer: Vera Krohn-Svaleng
——-
Duration: 1 hour and 20 minutes [/four_columns] [sixteen_columns]
Antonin Artaud
[/sixteen_columns] [nggallery id=28] [eight_columns]
From the press release
The Theatre of Cruelty is – after 25 years of artistic activity – showing a world premiere of Henrik Ibsen’s unfinished work Svanhild 1860, from 14 March 2014. The company is in this seeing a sequel to their staging of Ibsen’s operatic fragment The Mountain Bird in 2009, a performance that still is traveling the world. Ibsen wrote Svanhild a year after The Mountain Bird. Thus he let two manuscripts remain unfinished when Love’s Comedy was completed in 1862. As in The Mountain Bird the female title role is crucial. Svanhild is a strong and independent character, pointing towards several of Ibsen’s later female characters. [/eight_columns] [eight_columns]
Svanhild takes place on a bright summer’s day in the bourgeoisie of Skillebekk in Oslo, where people live sheltered and protected. The atmosphere is characterized by etiquette and conformity. Notions of the outside world is distorted or non-existent. This reflects a fascist idea that any violation of an illusory harmony must be removed at all costs. Can The Theatre of Cruelty by drawing a line from Antonin Artaud and through Mrs. Halm’s sheltered garden, 150 years back in time, give Ibsen’s play unexpected actuality? [/eight_columns] [sixteen_columns]
Grusomhetens Teater – Svanhild – av Henrik Ibsen – Utdrag fra forestillingen from Millimedia on Vimeo. [sixteen_columns] [sixteen_columns]
[/sixteen_columns]
[sixteen_columns]
From the press
«Svanhild» is an unfinished work, with all it opens up of mythology, and being performed for the first time. Only this is a reason to see the play. In addition, it is quite enjoyable.
Hild Borchgrevink, Dagsavisen
This successful performance’s force is: The good fingertip feel for the era and environment, and a satirical sting that goes fine hand in hand with genuine cheerfulness.
Inger Merete Hobbelstad, Dagbladet
The fragmentary, short nature of the play also helps to make it all even more concise and striking.
Giuliano D’Amico, Dag og Tid
Among other, in his completed interpretation of “Svanhild” Lars Øyno directs the spotlight on a hitherto neglected theme in Ibsen’s writing. The typical, and here quite infamous playing style of The Theatre of Cruelty extradite the young Ibsen immature notions of man’s right to literally scarify women to realize their artistic dreams.
Idalou Larsen, idalou.no