De Vises Sten – 1997The Philosophers’ Stone – 1997 - Grusomhetens Teater
147
post-template-default,single,single-post,postid-147,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,smooth_scroll,,qode-theme-ver-3.0,elementor-default,elementor-kit-5536
 

Blog

De Vises Sten – 1997The Philosophers’ Stone – 1997

  |   Produksjon

De Vises Sten, 1997-1999

Stykket ble spilt på Black Box Teater, Oslo 1997; Den Nationale Scene Bergen, Hedmark Teater, Lillehammer 1998; PIT Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 1999.


Regi: Lars Øyno
Skuespillere: Hanne Dieserud, Martin Slaatto, Robert Skjærstad
Scenografi/kostymer: Hanne Horte
Koreografisk ass. : Lise Eger
Komponist/musiker: Øyvind Borgemoen
Masker: Britt-Helen Riise
Lysdesign: Morten Reinan
Inspisient: Alexandra Heyerdahl
Foto: Stein Jarle Nilsen


På scenen utspilles et trekantdrama med metafysiske undertoner. Artauds drøm var å sette sammen et nytt menneske uten bruk av den fra Guds side maskinelle automatisme med hensyn til kopuleringen, dvs. uten bruk av organ. Dette må betraktes som en politisk visjon. Slik som De vises sten for alkymistene var et middel i forvandlingsprosessen, blir oppgaven for Artaud å finne et middel som kan forvandle mennesket uten Guds medvirkning slik at livet kan gjenoppstå. Disse tankene og metaforene er tilstede i hans teaterstykke.
[nggallery id=8]The Philosophers’ Stone, 1997-1999

The play was performed at Black Box Teater, Oslo 1997; Den Nationale Scene Bergen, Hedmark Teater, Lillehammer 1998; PIT Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 1999.


Directed by: Lars Øyno
With: Hanne Dieserud, Martin Slaatto, Robert Skjærstad
Scenography/costymes: Hanne Horte
Coreography assistant: Lise Eger
Composer/musician: Øyvind Borgemoen
Masks: Britt-Helen Riise
Lighting: Morten Reinan
Stage manager: Alexandra Heyerdahl
Photo: Stein Jarle Nilsen


”The Philosophers’ Stone”, a threeway drama with metaphysical undercurrents, was written by Antoin Artaud in 1927. Artaud dreamt of assembling a new man, making no use of the divine automatism that asserts itself through the use of genitals for copulation. This must be considered a political vision. Just like ’the philosophers’ stone’ played a crucial role in the alchemists’ attempts at metamorphosis, so was Artaud’s idea to invent a means of altering man without divine intervention, so that life may be resurrected in true autonomy.
[nggallery id=8]