OM VEGEN TIL HIMMELEN
Meterhøye, groteske prestedokker i selvforherligende ritualer og glasskasser med babyansikter, en stor, trist padde og en halvnaken kvinne som vrir seg i dødskrampe formidler Artauds teatersyn der det “Grusomme” henspiller på en teaterhandling som gir uttrykk for den enorme angst menneskene i følge Artaud går og bærer på.
