THE RAVEN

«THE RAVEN» – etter Edgar Allan Poe

Regi & manus: Lars Øyno

 

«Intet min erindring dæmper, det var i en mørk december, hvor hver glød på arnen kæmper, mod det mulm, en vinter ser. Ivrigt længtes jeg mod morgen, og jeg søgte glemme sorgen gennom bøger glemme sorgen, at Lenore er ei mer, Ak, hin skønne sjældne pige, som kun himlens engle ser, og som nu er navnløs her.»

 

Den amerikanske forfatter Edgar Allan Poes (1809-1849) dikt «The Raven» (1845) inneholder 18 vers, med et handlingsforløp som appellerer til scenisk fremførelse. Litteraturhistorien beskriver diktet som et særskilt gåtefullt verk. Vår teaterforestilling vil i tillegg til å visualisere den ytre handling prøve å nå ned til de beskrevne lag av menneskelige problemstillinger der materien viker for metafysikk og drøm. Edgar Allan Poes forfatterskap beskjeftiger seg med det som er skjult i menneskets bevissthet, – avtrykk fra sjel og nervenes følsomhet. Grunnet sin insistering på drømmens revolusjonære betingelser anskueliggjør «The Raven» poetisk en universell angst knyttet til livets iboende anarki.

 
«…and I do believe that nature is about to speak.»
Antonin Artaud, 31 januar 1948
 
Premiere 11. september kl. 20:00
Spilles til og med 26. september (unntatt søn. Og man.)

Billetter bestilles på forhånd her!

 
 
For pressebilder ta kontakt på claudia@grusomhetensteater.no

 
 
 

KRITIKKER OG OMTALE

 


 

En magisk poetisk forestilling vi seint vil glemme. Den må settes opp igjen ved anledning. World wide. Vi takker. Som i drømmen er det urovekkende og uhyggelige parra med ubeskrivelige gleder.
Terje Dragseth , forfatter
 


 
Grusomhetens Teater og regissør Lars Øyno maktet i går å skape en time av pur magi. Det skjedde gjennom et fysisk og kroppsliggjort formidlingsspråk jeg ikke har støtt på før, med store krav til skuespillernes beherskelse av alle kroppens små og store muskler og ledd. Det verbale (dialogen, deklameringen) var – som forventet – minimalistisk.
Trond R. HolePublikum
 


 
«The Raven» er en poetisk fortelling om en student som mens han sitter alene en vinternatt og sørger over sin døde elskede Lenore, får besøk av en ravn som har skrevet seg inn i litteraturhistorien med utsagnet «Nevermore!». Diktet er tross sin alder fortsatt medrivende, og særlig diktets rytme er suggererende. Med sine mange gjentakelser og forsterkinger av det som allerede er sagt, insisterer diktet så kraftig på sin fortelling at man ikke kan annet enn å flyte med inn i den sørgende hovedpersonens univers. Forestillingen bruker bare utdrag fra teksten, men repetisjonene har teatret bitt seg merke i og bruker flittig. Men her er mye stillhet, mye pust og kropper i stadig nye organiske formasjoner. Det er som om hvert øyeblikk av historien er delt opp i hundre ulike små bevegelser. Det er derfor det går så sakte. Formen og tempoet kan også minne om det vi så i Grusomhetens sørgespill «La-ment» fra 2015.
Inger Marie Kjølstadmyr, Dagsavisen
 


 
Lydbildet skaper tidvis spenning: Lars Pedersen har komponert musikken til forestillingen, og det gir en organisk følelse at han også er til stede og synlig på siden av scenen. Lyd og lys går fint sammen og er teknisk godt løst. Det blir for eksempel skremmende når ravnen, spilt av Hanne Dieserud, banker på vinduet, lyset dempes og lyden dirrer dramatisk og marerittaktig mot slutten med lyder av klokkespill og sterk vind.
Live Drønen, Scenekunst
 


 
Følg oss på Facebook og Instagram

#theraven
Støttet av Kulturrådet, Fond for Lyd og Bilde, og Oslo Kommune.

Manus og Regi

Lars Øyno

Skuespillere

Henriette Blakstad
Hanne Dieserud
Johanna Øyno

Musikk

Lars Pedersen

Lys

Jan Skomakerstuen

Kostymer

Gjøril Bjercke Sæther

Figurdesign

Kjartan Øyno Kirksæther

Masker

Trude Sneve

Teknisk

Thomas Sanne

Webdesign

Jonas Ulleland

Foto

Claudia Lucacel

Produsent

Claudia Lucacel