POESIER

OM POESIER

Poesier er basert på Isidore Ducasse (1846-1870) sin tekst “Poesier I og II”. Godhet, ditt navn er menneske. Det er på dette nasjonenes visdom beror. Det finnes intet uforståelig.

 

Samme kveld som vi tapte i fotball-EM nærte jeg snart etterhvert en sterk sympati for dette landet. Norge mitt Norge sang det i meg. Nederlaget har sine klare positive sider, og mange kloke diktere har skrevet side opp og side ned om verdien av fallet, men jeg synes ikke at vi fortjente dette! Det har vært en meget lang vei til EM, og vi må ikke glemme at Norge er et lite land med foholdsvis kort internasjonal fotball-tradisjon. At vi i det hele kom såpass i vei er egentlig utrolig, og vi må bare ikke stanse nå – fremover, fremover, i vei, ut av glemselen og inn i varmen hos eliten…
Vi slo både Italia og Spania, og ikke minst ballsjonglørene fra Brasil. Hva er det da som går galt? Hvorfor denne store angst ved straffesparket?

 

Kan det være at kulturnorge har skylda? Jeg filosfoferer rundt dette, samtidig som jeg konstaterer at foreliggende prosjekt hvis hensikt er lik psykoanalyse, å la en rekke menneskelige fortrengninger komme til uttrykk, har mottat en meget beskjeden sum fra Staten, i realiteten nok penger til å lønne et par skuespillere og en lysmann.

 

Artauds Grusomhetens Teater er ment å skulle være et middel til å gjenoppdage energier i oss selv, og som får livet til å stige i kurs på ny, eller vi kan like så godt gi opp, og akseptere Ducassees ord: ”Mennesket er så stort at dets storhet viser seg ved at det ikke vil være seg bevisst at det er elendig.”
Eller er det som den hekkende aldrende pelikanen når den bøyer nebbet mot brystet for å mate ungene i reiret med fisk som den har hatt med seg i halsposen – en handling som ble misforstått dithen at foreldre rev opp brystet sitt for å mate ungene med blodet sitt og på den måten ble et symblol for Kristi offerdød og for den selvoppofrende foreldrekjærligheten?

 

Og så denne fangeleken som til alle tider har spilt en så stor rolle.
Det finnes adskillige lærebøker tigjengelig for videregående.
Det som inngir mennseket størst angst, er mennesket.
Hvilken skjebne er det pantelåneren åpenbarer under sin tale om hvordan man forøker kapital?

 

Skal vi spille mer ball framover som Nils Arne etter hver fadese så riktig uttrykker det, må en porsjon gammel vikingfornuft på banen. Allikevel, jeg liker at vi er tilbaketrukket, lik en panter før spranget.

 

Man skal ikke være for høyrøstet.
At vi taper i fotball er ikke noe å værer bekymret for, og dette tapet i EM førte til en del dobbelt-tanker og emosjonelle svingninger inne i hodet mitt. Først: Jeg håpet at Norge skulle vinne over Slovenia, og dermed komme videre, og kanskje vinne finalen til slutt, fordi jeg er glad i landet mitt og ønsker det av hjertet alle gode ting. Dernest håpet jeg på tap, slik at nordmenn skulle nedkjøles, slikke sine sår og derved bli litt klokere. Pascal: ”Menneskets storhet bevitnes derved at det kan erkjenne sin elendighet”.
For å bli seg selv må man lete opp den størst glede, så kan reisen begynne…(Knappestøperen i ”Peer Gynt”: ”Beskikk ditt hus!”)
Kvinnen har alltid sittet og ventet med duk på bordet.

Idé og regi

Lars Øyno

Skuespillere

Jens C. Andreassen
Silje Breivik
Lars Brunborg
Hildegunn Coucheron
Andil Dahl
Anne Marie Eriksen
Marianne Jørgensen
Sophia Kaushal
Harald Kolaas
Magne Skjævesland
Robert Skjærstad
Gry Stordal
Irene Sørensen
Kjartan Øyno Kirksæther

Medinstruksjon

Henning Farner

Scenografi

Inger Astri Stephens

Lys

Ingrid Tønder

Kostymer

Signe Vasshus

Regiassistent

Kari Fjelstad

Produksjonsår

2000